På strøket

(Skrivinn tå’n Kjell Magne Nordvi)

Det var leinge sea hain Bjørn Polmar hadde fått seg nåe, så hain tok toget teil Oslo, la seg inn på hotell og drog sporenstreks ut på «strøket» fær å finna seg ei fær nætta.

Og joda, der fainn hain ei som såg nogenluinde ut teil ein itte fær dir pris og hu vart med på hotellet.

Mein da dom kom dit, såmmå å dom prøvde, feikk hain itte vekket hain «junior.»
Veslekærn ville bære såvå. Teil sluitt gjekk dama og.

Tile neiste mårå togn Bjørn Polmar toget hematt teil Solør, mein da hadden bøtti ei snor ruindt «junior» og dri snora uinder skjorteriggen så dein kom att i nakken. På toget sattn og nappe og drog i snora og så var det ein i sæte ovafær som sporde hæffer hain satt og nappe i denna snora?

– «Jo», san Bjørn Polmar, «nærn itte ville stå i Oslo, skær`n få kysse mæ i ræva teil vi er hematt»!

Hæ skær dø bli?

To klassekamerater møttes, å tok ein øl.

– «Je er heldig je», sa’n Ray, «je er musiker, å lever tå å sjonge».

– «Ja, er det itte rart», svara kammeraten, «du som omtreinnt itte åpne kjæften da vi var onge, får betart fær å bruken, mens je som aildri kunne tia, je er nå revisor, å får gætt betart fær å haulle kjæft».

Fyllekjøring

N’Veissle-Erik såg at bil’n som kjørdde framma’n vingle hit å dit, så’n sætte på blålys å sirene, å fækk stoppe’n.

Hain gikk bort teill bil’n, åpne dæra å sa teill sjåførn:
– «Je både ser å lukter at du har drøkki. Kain du seia mæ hø mye du har drøkki, å hæ ner du binnte»?

Bilisten såg på’n med blodskutte auger, å svara:
– «Je aner itte hø mye je har drøkki, mein je binnte i 1964».

Vørtti kristen.

Ein jødisk færrættningsmainn i Chicago seinnte sønn sin teill ei sæmmars-skule i Israel, fær att’n skuille bli kjinn med kultur’n der.

Da’n kom hemmatt sa’n ått far sin:
– «Je hadde det gærfint i Israel, å færresten, je vart omveinnt teill kristendommen».

Færtvilet gikk far hass teill sin bæste vænn, som teillsto att’n hadde gjort det samma, å at sønn hass å hadde kømmi hemmatt som kristen.

Dam vart enige om å prate med Rabbi’n.

– «Merkelig», svara Rabbi’n, «je au seinnte sønn min teill Israel, å hain å kom hemmatt som kristen. Hæ er det som skjer med ongdommen»?

Dam la sæ på kne å ba, å spordde Gud om råd. Da dam var ferddi med å be, hørddes ein mæktig røst frå himmeln:
– «Snodig at dø nævner detta. Je au seinnte min sønn teill Israel»!

Kjell Magnes hevn!

(Sjå på vitsen i går)

(Skrevet av Kjell Magne Nordvi)

Hain Bjørn Polmar like så gætt vitser om hain Kjell Magne og at hain drit sæ ut.

Ein gong var det ein kær som hadde stært på eit hotellrom og stuepika var aildeles frå sæ før gubben hadde ein enorm ereksjon og hu sa teil’n Kjell Magne, hotelldirektør’n:
– «Dette er skammelig, dom kjæm itte teil å få’n i likpåsan ein gong».

– «Je skær årne opp», sa’n Kjell Magne og for oppover etasjen, gjekk inn på rommet der det låg ein bleik nakjin kær med ein diger ereksjon rett teil værs, tog tak i’n og prøvde å brite den i to.

Problemet var at’n Kjell Magne hadde gått på feil rom og det var’n Bjørn Polmar som låg der og hain var itte dau!

Detta glømme itte hain Bjørn Polmar, i aille faill itte ner’n pisse i vinkel